Det Norske Akademis Ordbok

urbanitet

urbanitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; urbaniteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
urbaniteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[urbanite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Urbanität, fra latin urbanitas (genitiv urbanitatis), avledet av urbanus, se urban; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
urban væremåte, kultur
; dannelse
; belevenhet
SITATER
  • skape religiøs toleranse, urbanitet og sans for den edle form i språk og kunst
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 18 1942)
  • taleferdighet, urbanitet, skolering i filosofi
     (Kirke og Kultur 1973/3/148 Øivind Andersen)
  • naiviteten framstår som urban, mens urbaniteten blir naiv
     (Tone Selboe Karen Blixen 104 1999)
  • den slepne urbanitet og milde skepsis til livet som ofte kjennetegnet wienerdikterne
     (Elsbeth Wessel Wien 302 1999)