Det Norske Akademis Ordbok

urban

urban 
adjektiv
BØYNINGurbant
UTTALE[urba:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin urbanus, avledet av urbs 'by'
BETYDNING OG BRUK
1 
som har med byer og bykultur å gjøre
; som er typisk, særegen for byen og dens kultur
; bymessig
 | motsatt landlig, rural
EKSEMPLER
  • urbane strøk
  • urban bebyggelse
  • urbant landbruk
     | dyrking av mat i bystrøk
SITATER
  • man er utenom alleslags urbane foreteelser og befinder sig ute paa det virkelig gammeldagse landlige Amager
     (Herman Wildenvey Nedfaldsfrugt 26 1921)
  • i et sneversynt og bornert provinsfolk uten særlig dyptgående urban kultur
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 122)
  • bonden [var] gjerne mer barket i ansiktshuden enn det urbane mennesket
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • Storbritannia er kjent for sin store bestand av urbane rever
     (Andreas Tjernshaugen Reven 136 2021)
  • Sørenga sjøbad åpnet i 2015, og er sammen med Operastranda to av Oslos mest urbane bad
     (oslo.kommune.no 13.06.2024)
2 
om vesen, opptreden, form e.l.
 beleven
; dannet
; kultivert
SITATER
  • det ægte joviale og det sande geniale var saa norskt og dog urbant
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 92)
  • pressens tone er blit adskillig urbanere
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 183)
  • en sømmeligere og urbanere tone innen den offentlige diskussion i sportsverdenen
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 333 1904)
  • bryte den urbane tonen
     (Johan Borgen Når alt kommer til alt 62 1934)