urbanisasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; urbanisasjonen, urbanisasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
urbanisasjonen
ubestemt form flertall
urbanisasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[urbanisaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk eller engelsk urbanisation; i denne
betydningen fra spansk urbanización, til urbanisere og urban, dannet etter mønster av latinske
verbalsubstantiver
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
urbanisering
2
særlig om spanske forhold
område med samlet bebyggelse for ferie- og fritidsopphold
; byggefelt for ferie- og fritidsboliger
SITATER
-
i det vakreste området ved Middelhavet ligger Calypso Las Chapas, som er den beste og mest utbygde urbanisasjon på Costa del Sol(Fredriksstad Blad 1971/12/9/6–7)
-
i høstens roman Arbeid pågår handler det om intellektuelle Harald som møter Trygde-Norge i en urbanisasjon på Costa Blanca(aftenposten.no 04.10.2009)