Det Norske Akademis Ordbok

upersonlig

upersonlig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av personlig
BETYDNING OG BRUK
1 
ikke (eller lite) personlig
; som ikke bærer preg av, er utgått fra en person, en personlighet eller en individualitet
; som er uten individuelle særtrekk
 | jf. anonym
EKSEMPLER
  • en upersonlig stil
  • et upersonlig guddommelig prinsipp
SITATER
  • de idealiserede og til en viss grad upersonlige sagnskikkelser
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 301)
  • upersonlige melodier som en blir like lei som sukkervann
     (Børre Qvamme Musikk 25 1944)
     | vag, konturløs
  • trekkene var små og merkelig upersonlige
     (Gerd Nyquist Avdøde ønsket ikke blomster 45 1960)
  • det kule, upersonlige gruppespråket, der det gjelder å ikke røpe seg, ikke være personlig
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
  • i dagens offentlige liv forveksles det upersonlige med det tomme; vi blir mer opptatt av politikeres følelser og motiver enn hva de gjør
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • jeg ville være her, på min upersonlige hybel
     (Maja Lunde Blå 232 2017)
1.1 
som ikke tar personlige hensyn
; saklig
; objektiv
EKSEMPEL
  • en upersonlig bedømmelse
SITAT
  • opplysningene blir presentert på en nøytral, upersonlig og saklig måte
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)
1.2 
som er uten personlig, menneskelig preg, innslag
; kald
 | jf. følelsesløs
SITATER
  • nyere naturvitenskaps upersonlige, mekanistiske naturbegrep
     (Ingard Hauge Tanker og tro i Welhavens poesi 223 1955)
  • et kontor som virket nakent og upersonlig
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
2 
grammatikk
 som ikke angir, refererer til person
 | til forskjell fra personlig
EKSEMPLER
  • upersonlig subjekt
  • upersonlige pronomener
  • upersonlige uttrykk, som f.eks. «det regner», kan kun ha «det» som subjekt
UTTRYKK
upersonlig passiv
se passiv