Det Norske Akademis Ordbok

upåklagelig

upåklagelig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLupåklagelig
nøytrum
upåklagelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[upåkla:´g(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av klage på med prefikset u- og suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
som man ikke har grunn til å klage over
; som man ikke kan kritisere eller innvende noe mot
EKSEMPLER
  • oppføre seg upåklagelig
  • en upåklagelig stemning
SITATER
  • reparationen er upåklageligt udført
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 144 1877)
  • personen var ubetinget upaaklagelig
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 87 1886)
     | ulastelig, uangripelig
  • Karsten talte … et upåklagelig fransk
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 157 1951)
  • kvaliteten på grønnsakene og bærene som ble frambudt var upåklagelig
     (Dag Solstad Roman 1987 36 1987)
  • selv om det blåste, hadde det vært en upåklagelig ettermiddag i Krukehavn på Hvasser
     (Jan Kjærstad Oppdageren 39 1999)
1.1 
sjelden
 ganske bra
; jevnt bra
 | jf. tilfredsstillende
SITAT
  • haud illaudabilis, mor … Det betyder «upaaklagelig»
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 333)
2 
muntlig
 ordentlig
; kraftig
; dugelig
SITATER
  • klask fik ungen en upaaklagelig ørefik
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,2 134)
  • i Peshawar gikk Yasin med upåklagelig energi i gang med å skaffe informanter
     (Nils Johan Ringdal Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 412 2008)