BETYDNING OG BRUK
1
som man er, kan være tilfreds med
; fyllestgjørende
; fullgod
SITATER
-
en tilfredsstillende forklaring
-
få bibliothekarposten tilfredsstillende besat
-
[han har] gjort et pent og tilfredsstillende arbeid(Tidens Tegn 1939/7/4/2)
-
tvillingsvangerskap krever noe ekstra oppfølging, blant annet med flere ultralydundersøkelser, for å se at begge tvillingene vokser tilfredsstillende(Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)