Det Norske Akademis Ordbok

uopphørlig

uopphørlig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLuopphørlig
nøytrum
uopphørlig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[uåphø:´rli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av opphøre; jf. prefikset u- og suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
som skjer, varer uten opphør, stans eller avbrytelse
; uavbrutt
; ustanselig
SITATER
  • han græd uophørlig en hel dag og nat
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 8)
  • [det har] været min uophørlige kamp dag efter dag
     (Henrik Ibsen Gengangere 62 1881)
  • edderfugl og teister holdt det gaaende uophørlig med skrig og skvalder
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 383 1903)
  • den blindes uophørlige rugging
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 18 1923)
  • en verden som krever en uopphørlig omstilling
     (Johan Borgen Ingen sommer 11 1946)
  • han debuterte allerede i 1956 med en vittig og hardkokt satirisk roman som ble utgitt i hardback, og siden da har han skrevet uopphørlig
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 12 1985)
  • lange perioder av uopphørlig krigføring
     (Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 286 2024)