Det Norske Akademis Ordbok

unormalitet

unormalitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; unormaliteten, unormaliteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
unormaliteten
ubestemt form flertall
unormaliteter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av normalitet
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være unormal
2 
unormal ytring, foreteelse, forekomst
SITAT
  • årsaken til at man får slike utvekster [store klumper på granlegg] er ikke klarlagt. Det er imidlertid trolig at visse forstyrrelser i kambiet kan føre til slike unormaliteter
     (Skogeieren 1968/9/31/2)
     | jf. kambium