Det Norske Akademis Ordbok

normalitet

normalitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; normaliteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
normaliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[normalite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk normalité; jf. normal og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være normal
; normalt forhold
; normal tilstand
EKSEMPEL
SITATER
  • marsettermiddagens grå normalitet
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
  • normalitet er en forutsetning for avvik og vice versa
     (samfundet.no 30.04.2009 Thomas Hylland Eriksen)
2 
det å være normal med hensyn til utvikling eller adferd
3 
kjemi, foreldet
 konsentrasjonsangivelse for løsninger, brukt særlig ved titreranalyse
 | jf. molaritet