kambium
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kambiet, kambier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kambiet
ubestemt form flertall
kambier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka´mbium]
ETYMOLOGI
etter senlatin cambium 'bytte, skifte, veksling'
BETYDNING OG BRUK
botanikk
dannelsesvev (mellom bark
og ved) hos trær og busker