MODERAT BOKMÅLunnværer, unnværte, unnvært, unnværing
presens
unnværer
preteritum
unnværte
perfektum partisipp
unnvært
verbalsubstantiv
unnværing
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
mest i forbindelse med modale hjelpeverb som kunne, ville, måtte
1.1
klare, greie seg uten
; være foruten
EKSEMPEL
-
den turen ville jeg ikke unnvært (for alt i verden)
SITATER
-
jeg tænker nok jeg dig undværer
-
den stærke tillid, som han ikke kunde undvære
-
den slags adspredelser synes jeg man må kunne undvære
-
alt dette er udvortes og kan endda undværes
-
de to [barna] kunde ikke undvære hende [moren]
-
unnvære skuespillere og erstatte dem med marionetter
-
han kunne ha ropt, sunget, hva som helst. Men oppmerksomheten det ville avstedkommet kunne han unnvære
1.2
gi eller låne bort siden man lett kan klare seg uten
EKSEMPEL
-
jeg vil gjerne låne boken, hvis du kan unnvære den et par dager
SITATER
-
du kunde kanske undvære en ældre, benyttet sommerfrakke?
-
om personvi har ikke nogen Eleseus at undvære her paa rydningen
-
om personhvite enker, det er de tålmodige hustruer som må unnvære sine menn hver weekend og flere kvelder i uken hele skisesongen igjennom
2
nå sjelden
savne
; mangle
SITAT
-
jeg moderløse [har] ikke nogensinde … undvært ømmest moderkjærlighed