Det Norske Akademis Ordbok

unnvære

unnvære 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLunnværer, unnværte, unnvært, unnværing
presens
unnværer
preteritum
unnværte
perfektum partisipp
unnvært
verbalsubstantiv
unnværing
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
omdannet av være etter middelnedertysk untberen, entberen, umberen, tilsvarer tysk entbehren; jf. også norrønt án vera 'være uten, mangle'; jf. prefikset unn-
BETYDNING OG BRUK
mest i forbindelse med modale hjelpeverb som kunne, ville, måtte
1.1 
klare, greie seg uten
; være foruten
EKSEMPEL
  • den turen ville jeg ikke unnvært (for alt i verden)
SITATER
  • jeg tænker nok jeg dig undværer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II Tillæg 42)
  • den stærke tillid, som han ikke kunde undvære
     (Alexander L. Kielland Fortuna 197 1884)
  • den slags adspredelser synes jeg man må kunne undvære
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 16 1877)
  • alt dette er udvortes og kan endda undværes
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 151)
  • de to [barna] kunde ikke undvære hende [moren]
     (Sigrid Undset Korset 280 1922)
  • unnvære skuespillere og erstatte dem med marionetter
     (Leif Longum Å lese skuespill 88 1976)
  • han kunne ha ropt, sunget, hva som helst. Men oppmerksomheten det ville avstedkommet kunne han unnvære
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
1.2 
gi eller låne bort siden man lett kan klare seg uten
EKSEMPEL
  • jeg vil gjerne låne boken, hvis du kan unnvære den et par dager
SITATER
  • du kunde kanske undvære en ældre, benyttet sommerfrakke?
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 42 1886)
  • om person
     
    vi har ikke nogen Eleseus at undvære her paa rydningen
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 172 1917)
  • om person
     
    hvite enker, det er de tålmodige hustruer som må unnvære sine menn hver weekend og flere kvelder i uken hele skisesongen igjennom
     (Ebba Haslund Født til klovn 172 1977)
nå sjelden
 savne
; mangle
SITAT
  • jeg moderløse [har] ikke nogensinde … undvært ømmest moderkjærlighed
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 366)