unnfå verb FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI av unn- og få (verb); trolig etter gammeldansk undfaa, etter middelnedertysk untvangen, untvān, entvangen, entvān; se unnfange BETYDNING OG BRUK arkaiserende unnfange SITAT et barn som hun hadde undfaat i løn (Sigrid Undset Husfrue 87 1921)
