Det Norske Akademis Ordbok

unnasluntring

unnasluntring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til sluntre, avledet med suffikset -ing; jf. sluntre unna
BETYDNING OG BRUK
det å sluntre unna
; slapphet i arbeid, tjeneste
; unnaluring
SITAT
  • vel, rett i seng alle sammen! Ingen unnasluntring!
     (Tor Edvin Dahl Guds tjener 173 1973)