sluntre
verb
MODERAT BOKMÅLsluntret, sluntret, sluntring 
preteritum
sluntret
perfektum partisipp
sluntret
verbalsubstantiv
sluntring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slu`ntrə]
ETYMOLOGI
til dialektalt slunte
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
gå, drive dovent av sted
; slentre
SITAT
-
det er bleven koldt, mens vi have siddet her; det er ikke veir til at sluntre i nu
2
mest dialektalt
arbeide sent og dovent
; fuske unna i arbeidet
SITATER
-
gutten var virkelig saa godt udrustet, at han skulde været en af de fremste, men han laa og sluntret blandt middelhavsfarerne
-
de slurvet og sluntret ikke
UTTRYKK
sluntre unna
(prøve å) lure seg unna, slippe unna (arbeid eller ubehagelighet)
-
hun sluntret unda [husarbeidet], naar det nogenlunde gik an
-
selv barnesjukene sluntret den heldige grisen sig unda
2.1
dialektalt
prate og fjase bort tiden
SITAT
-
Østen og Tore og Harald sluntret og hadde mangen artig stund