unnasluntrer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; unnasluntreren, unnasluntrere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
unnasluntreren
ubestemt form flertall
unnasluntrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u`n:asluntrər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
person som sluntrer unna arbeid eller forpliktelser
SITATER
-
hun hadde fløyte rundt halsen og mappe under armen, pluss falkeblikk på jakt etter slappinger og unnasluntrere
-
for noen år siden diskuterte vi bruken av hjemmekontor. Skeptikerne kalte det «gjemmekontor», og mente det var for unnasluntrere(aftenposten.no 13.09.2011)