Det Norske Akademis Ordbok

unnalurer

unnalurer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av lure med suffikset -er; jf. lure seg unna
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 person som lurer seg unna arbeid eller forpliktelser
; unnasluntrer
SITATER
  • ikke mange unnalurere blant rekruttene
     (Fremtiden 1957/157/2/4)
  • klappjakt på unnalurere og parasitter [i Sovjetunionen]
     (Aftenposten 1983/59/4/2–3)