unnakomst
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; unnakomsten, unnakomster 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
unnakomsten
ubestemt form flertall
unnakomster
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
sjelden
det å komme unna (noe)
; redning (bort fra, ut av noe)
SITAT
-
Jørgens lykkelige undafkomst fra forholdene