Det Norske Akademis Ordbok

universalitet

universalitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[univærsalite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin universalitas (genitiv universalitatis) 'alminnelighet, helhet, allmenngyldighet'; jf. universal og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være universal, universell
; verdensomfattende karakter, rekkevidde
SITATER
  • verdenskirkens enhetlige universalitet
     (Morgenbladet 1954/12/5/4)
  • denne universalitet [er] allestedsnærværende i diktene
     (Daniel Haakonsen Skabelsen i Wergelands diktning 171 1951)
  • Ikea-instruksjonenes universalitet
     (Hanne Andrea Kraugerud Halvt avmektig i lenestolen 68 2006)
  • Jean Antoine Nicolas de Condorcet (1743–1794) … hevdet at menneskerettighetenes universalitet var avhengig av at de gjaldt likt for begge kjønn, så vel som for alle raser
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 158 2012)
  • forsøk på å hegne seg til universaliteter
     (Lotta Elstad Et eget rom 76 2014)
2 
som gjennom sine interesser, sin betydning e.l. spenner over hele verden
SITAT