Det Norske Akademis Ordbok

universalist

universalist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; universalisten, universalister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
universalisten
ubestemt form flertall
universalister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[univærsali´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk universalist, tysk Universalist, fransk universaliste; til universal; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
tilhenger av, forkjemper for universalisme
SITAT
  • er man individualister så er man simpelthen universalister også
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 137 1929)