Det Norske Akademis Ordbok

unik

unik 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLunikt, unike
nøytrum
unikt
flertall
unike
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[uni:´k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk unique, av latin unicus, avledet av unus 'en'; jf. unikum
BETYDNING OG BRUK
1 
som det bare finnes én av
EKSEMPEL
  • nettstedet har over 20 000 unike brukere
     | dvs. at brukere som har vært der flere ganger, bare er talt én gang
SITATER
  • hva [er det] som er det romanmessige og unike ved en roman
     (Dag Solstad 14 artikler på 12 år 62 1993)
     | jf. spesifikk
  • de har sin egen unike tekstur, minnene, hvert enkelt ett av dem
     (Johan B. Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
1.1 
som ikke har sidestykke
; enestående
SITATER
  • bokverk og manuskript av unik verdi
     (Norge vårt land I 368 1937)
  • Bergens museum med den unike kirkeskulptur
     (Aftenposten 1934/230/4/4)
  • Skabelsen, Mennesket og Messias – denne unike kosmogoni i vår nasjonallitteratur
     (Daniel Haakonsen Skabelsen i Wergelands diktning 14 1951)
  • den kinesiske kulturrevolusjonen var et unikt – og kanskje vanvittig – eksperiment
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • ingeniør Pihl [har] en unik opplevelses- og studiebakgrunn
     (Dag Solstad Medaljens forside 28 1990)
  • vi snakker åpenbart om et for norsk kriminalhistorie ganske unikt mord
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
2 
språkvitenskap, om substantiv(frase)
 (med referanse) som forutsettes kjent av mottageren (og som viser til alle kontekstuelt relevante eksemplarer av den arten som substantivet eller frasen viser til)
EKSEMPLER
  • en unik substantivfrase
  • i setningen «jentene satt og sang en skillingsvise» har «jentene» unik referanse
     | jf. referanse