Det Norske Akademis Ordbok

egenart

egenart 
substantiv
ETYMOLOGI
etter tysk Eigenart
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det som utgjør den særlige beskaffenhet ved noe
; eiendommelighet
; særpreg
 | jf. egen
EKSEMPEL
  • vår nasjonale egenart
SITATER
  • dyp forstaaelse av [musikk]verkets egenart
     (Nationen 1931/232/4/2)
  • silhouettidens stilferdige egenart
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 59 1934)
  • Paris består som kjent av mange småbyer, som hver har sin egenart, og sin lokalpatriotisme
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 148 1951)
  • rendyrke sin stil og sin egenart
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)