Det Norske Akademis Ordbok

egenart

egenart 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Eigenart
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det som utgjør den særlige beskaffenhet ved noe
; eiendommelighet
; særpreg
 | jf. egen
EKSEMPEL
  • vår nasjonale egenart
SITATER
  • dyp forstaaelse av [musikk]verkets egenart
     (Nationen 1931/232/4/2)
  • silhouettidens stilferdige egenart
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 59 1934)
  • Paris består som kjent av mange småbyer, som hver har sin egenart, og sin lokalpatriotisme
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 148 1951)
  • rendyrke sin stil og sin egenart
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)