Det Norske Akademis Ordbok

ungdomsår

ungdomsår 
substantiv
Informasjon
BØYNINGungdomsårene
bestemt form entall
ungdomsårene
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd år, flertall av år
BETYDNING OG BRUK
de år da man er ung
 | jf. ungdom, ungdomstid
SITATER
  • hans vandel i ungdomsårene
     (Henrik Ibsen Gengangere 55 1881)
  • de fortvilede tidlige ungdomsaar
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 247)
  • de ytre trekk i Lavoisiers ungdoms- og læreår
     (Ellen Gleditsch Antoine Laurent Lavoisier 12 1956)
  • halvglemte, fjerne ungdomsår
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 39 1972)
  • ungdomsåret til sjøs
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 57 1989)
  • Obal var helt fra ungdomsårene av kjent for å «leve livet», hva man nå enn la i denne merkelige eufemismen, og nektet seg lite
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • når skrittene ble tregere og balansen dårligere, forsøkte han om nødvendig å smile det bort ved å vise til at det visst hadde blitt litt for mye fotballsparking i ungdomsårene
     (Hans Olav Lahlum Oscar Torp 370 2007)
  • ungdomsårene er tiden for prøving og feiling
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Gutteboka 253 2021)