Det Norske Akademis Ordbok

ungdomsår

ungdomsår 
substantiv
BØYNINGungdomsårene
bestemt form entall
ungdomsårene
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd år, flertall av år
BETYDNING OG BRUK
de år da man er ung
 | jf. ungdom, ungdomstid
SITATER
  • hans vandel i ungdomsårene
     (Henrik Ibsen Gengangere 55 1881)
  • de fortvilede tidlige ungdomsaar
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 247)
  • de ytre trekk i Lavoisiers ungdoms- og læreår
     (Ellen Gleditsch Antoine Laurent Lavoisier 12 1956)
  • halvglemte, fjerne ungdomsår
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 39 1972)
  • ungdomsåret til sjøs
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 57 1989)
  • Obal var helt fra ungdomsårene av kjent for å «leve livet», hva man nå enn la i denne merkelige eufemismen, og nektet seg lite
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • når skrittene ble tregere og balansen dårligere, forsøkte han om nødvendig å smile det bort ved å vise til at det visst hadde blitt litt for mye fotballsparking i ungdomsårene
     (Hans Olav Lahlum Oscar Torp 370 2007)
  • ungdomsårene er tiden for prøving og feiling
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Gutteboka 253 2021)