Det Norske Akademis Ordbok

undertrykker

undertrykker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av undertrykke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
især politikk
 person som undertrykker, underkuer, slavebinder (folk, samfunnsklasse e.l.)
; tyrann
SITATER
  • det er ute med undertrykkeren, ute med tyranniet
     (Jes 14,4)
  • Polens undertrykker
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 222)
  • rejsning mod undertrykkerne
     (Henrik Ibsen Catilina 91 1875)
  • en assurance som vore stærkt kapitalinteresserte statsmagter har git vore undertrykkere
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 116 1912)
  • undertrykkere og maktmisbrukere
     (Simen Hagerup Grufulle tomrom LBK 2009)
2 
person som brutalt holder noe nede, hindrer det i å utfolde seg e.l.
SITAT
  • en undertrykker av aand
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 168 1927)