Det Norske Akademis Ordbok

tyrann

tyrann 
substantiv
BØYNINGen; tyrannen, tyranner
UTTALE[tyra´n:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin tyrannus, fra gresk tyrannos 'hersker, herre'
BETYDNING OG BRUK
1 
historie
 statsoverhode i antikken, særlig i det gamle Hellas, eller i renessansens stater, som kom til makten på uregelmessig måte og regjerte uinnskrenket
 | jf. autokrat
EKSEMPEL
  • Kleistenes var tyrann i Sikyon
SITAT
  • Borgia’ernes og tyrannernes færd i hans [Machiavellis] samtid
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 28 1920)
UTTRYKK
de 30 tyranner
spartansksinnet oligarkisk regjering som hadde makten i Athen 404–403 f.Kr.
 | jf. spartansk
2 
grusom selvhersker
; statsoverhode som regjerer mot folkeviljen ved terror
; despot
SITATER
  • tyrannens throne, som stod af hjerneskaller bygt, forgyldt med blod
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 136)
  • dæmonen, som gjør en svagling til tyran
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 48)
  • champagne, garçon, paa tyrannernes død!
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 104)
  • folkene brød tyrannernes aag
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 76)
  • holde ud i den retfærdige kamp mod «tyrannerne»
     (Henrik Ibsen Catilina 5 1875)
  • han er ikke lenger vår president, han er en tyrann
     (Aftenposten 09.12.2013/17)
3 
overført
 person (eller dyr) som hersker over, dominerer omgivelsene (på en egenrådig, brutal måte)
; despot
EKSEMPEL
  • bortskjemte barn kan utvikle seg til å bli små tyranner
SITATER
  • [skolens bestyrer, Tomas Rendalen] var en utålelig tyran
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 328)
  • [sledehunden «Svartflekken»] var en brutal tyran
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 453 1903)
  • i middelalderens siste tidsrum ble kirken en verre tyrann enn barbarene
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 17 1942)
4 
zoologi
 fugl i tyrannfamilien