Det Norske Akademis Ordbok

underretning

underretning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u`n:ər-retniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til underrette avledet med suffikset -ning; etter middelnedertysk underrichtinge
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 det å underrette(s)
; undervisning
; opplæring
1.1 
opplysning
; meddelelse
SITAT
  • [radioprogrammene skal] omfatte almindelig folkeoplysning, undervisning, underholdning og underretning
     (Hans Fredrik Dahl Hallo – Hallo! 157 1975)
     | sitat fra Bergen Kringkastingselskap, 1929
2 
opplysning
; beskjed
; kunnskap
 | jf. etterretning
EKSEMPEL
  • viktige underretninger
SITATER
  • [De vil] faa tilstrækkelig underretning om min egen person
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 312)
  • [ingen kunne] meddele mig nogen underretning om veien
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 293 1879)
  • indhente nøiere underretning fra krigsskuepladsen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 248)
  • «Tak for underretningen,» sagde han
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 207)
  • Hellen fort får underretning om de tyske skipene
     (Trond Kristiansen Fjordkrigen LBK 2006)
UTTRYKK
til underretning
til orientering
  • ta til underretning
  • i høst fikk bystyret plutselig til underretning en meget dramatisk brevveksling mellom finansrådmannen og Kommunal- og arbeidsdepartementet
     (Georg Johannesen Om den norske tenkemåten 254 1975)