Det Norske Akademis Ordbok

underrette

underrette 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u`n:ər-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk underrichten, tysk unterrichten
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 undervise
; instruere
SITAT
  • [jeg vil] lade mig underrette i at beregne trep trap træskospillet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,5 392)
gi opplysning, meddelelse (om)
SITATER
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
underrettet
 informert
; orientert
; innviet
EKSEMPEL
  • ifølge vanligvis vel underrettede kilder
SITAT
2.2 
refleksivt
 
underrette seg
 nå sjelden
 forhøre seg, skaffe seg opplysning, kunnskap (om)
SITATER
  • uagtet moderen saa alvorlig paa hende, kunde hun ikke bare sig for saa smaat at underrette sig om disse damer
  • han vilde … historisk have underrettet sig og fundet, at [kroningen] i Norge var noget splinternyt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid I 335)
  • Sabina underrettet seg om Victor Tausk; hun fant ut av han opprinnelig var utdannet jurist og hadde arbeidet som dommer
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)