underkjennelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til underkjenne, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1
det å underkjenne(s),
ikke anerkjenne(s)
; vurdering, bedømmelse e.l. som underkjenner (verdien,
betydningen av noe)
SITATER
-
en underkjennelse av [Händels] kunst og innsats
-
underkjennelsen av hans geni
-
for å demonstrere underkjennelsen av 7. juni-vedtakets legitimitet, fordret svenskene enten nyvalg eller folkeavstemning i Norge
2
jus
det å underkjenne(s)
2.1
dom, avgjørelse som underkjenner (dom, avgjørelse fra
en lavere instans)