Det Norske Akademis Ordbok

unatur

unatur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt únáttúra; jf. prefikset u- og natur
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, sjelden
 forhold, tilstand e.l. som strider mot, avviker fra det som er naturlig
SITATER
  • den, som lænker bar ei før, de tynge, saa han naturen kalder unatur
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 224)
  • fornuften seirer til sist over galskapen, naturen over unaturen
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 85 1970)
2 
tilgjort vesen
; skapaktighet
SITATER
  • [det italienske folk] lider ikke av unatur, eller andre døds-merker
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 56 1920)
  • [sangerens foredrag stivner] mere og mere til i manér og unatur
     (Tidens Tegn 1932/226/7/3)
  • skjære bort all unatur og alt overflødig, både i librettoen og musikken
     (Elsbeth Wessel Wien 168 1999)
  • det var overfladiskheter og unatur
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)