Det Norske Akademis Ordbok

uhell

uhell 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; uhellet, uhell
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
uhellet
ubestemt form flertall
uhell
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av hell
BETYDNING OG BRUK
det å være uheldig
; motgang
; uflaks
; ulykke
EKSEMPEL
  • ha uhell med noe
SITATER
  • spøkefullt
     
    i den tid han hadde det uheld at ha held med sig hos hende
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 32 1917)
  • du fatter vistnok ikke, hvad handel er. I dag hæld, i morgen uhæld
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 238)
  • møte uheld og skuffelser
     (C.J. Hambro Taler 56 1931)
  • skam og uheld på alle kanter
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 158 1873)
  • det går dårlig med Anders. Uhell på uhell forfølger ham
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
UTTRYKK
sitte i uhell
kortspill
 stadig få dårlige kort
utilsiktet hendelse som medfører skade på person eller ting
EKSEMPEL
  • når uhellet først var ute, kunne det gått mye verre
     | jf. ute
SITATER
UTTRYKK
hendelig uhell
uhell som ingen kan lastes for
 | jf. hendelig
  • det [var] på sett og vis ikke min skyld. Men bare et hendelig uhell
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
hell i uhell
en heldig hendelse eller omstendighet som inntreffer samtidig med og demper virkningene av en skadelig, ugunstig hendelse
  • vil du tenke deg for et hell i uhellet, nettopp som vogna var full …, hvem andre enn Gabriel får jeg se
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)