ufullstendighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ufullstendigheten, ufullstendigheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ufullstendigheten
ubestemt form flertall
ufullstendigheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av fullstendig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
2
litterært
; feil
SITAT
-
gjennom vårt forlorne opprør ble demokratiet, med alle sine ufullstendigheter, også en del av oss