Det Norske Akademis Ordbok

ufullkommenhet

ufullkommenhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ufullkommenheten, ufullkommenheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ufullkommenheten
ubestemt form flertall
ufullkommenheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av ufullkommen med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være ufullkommen
SITAT
2 
mangel
; feil
; lyte
SITATER
  • De har den forfængelighed å ville skjule Deres ufuldkommenheder
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 199)
  • mangler og ufuldkommenheder
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 166)
  • fra tid til annen ser jeg på ufullkommenhetene i ansiktet mitt
     (Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)