Det Norske Akademis Ordbok

ufullkommen

ufullkommen 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av fullkommen
BETYDNING OG BRUK
1 
ikke fullkommen
; ufullstendig
; mangelfull
SITATER
  • spesielt når det gjelder rytmen, er vårt musikalske tegnsystem ufullkomment
     (Børre Qvamme Musikk 29 1944)
  • i sanseverdenen finner vi bare et ufullkomment gjenskinn av [den fullkomne skjønnhet]
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 55 1985)
  • ufullkomne forløpere for det kristne frelsesbudskapet
     (Gro Steinsland Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi 299 1991)
  • bare det fullkomnes nærvær kan gi meg bevisstheten om å være ufullkommen, sier Descartes
     (Trond Berg Eriksen Augustin 186 2000)
  • substantivert
     
    han som fører oss frem, leder oss ufullkomne gradvis og sikkert inn på den rette vei
     (Gert Nygårdshaug Prost Gotvins geometri 46 1998)
UTTRYKK
ufullkommen konkurranse
økonomi
 (fellesbetegnelse for) markeder uten (helt) fri konkurranse
 | jf. monopol, bruttoprissystem, kartell
2 
ikke eller lite fullkommen
; ikke feilfri
; skrøpelig
SITATER
  • skikkelsene i Troilus og Cressida er på ingen måte ufullkomment holdt
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 55 1939)
  • folk som rusler omkring inne i landet istedenfor å vise terner og måker sin ufullkomne kropp
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 34 1949)