BETYDNING OG BRUK
1
som ikke egentlig, ikke helt ut (men bare i det rent ytre)
svarer til sitt navn
; ikke opprinnelig
; ikke faktisk
SITATER
-
hun har … nogen mutterviz og en stor routine i visse pudsige ordføininger og vendinger, der ganske uegentlig gjælder for aandrighed, men som snarere sortere under det man kalder «morsomhed», «at være morsom»| jf. muttervits
-
det var høist uegentlig nogen latter. Et stort dyrs gurglende brølen var det
-
dyregrupper eller dyrekolonier kan bare i en uegentlig forstand kalles samfund
-
substantivertmennesket … forlater sitt liv i det uegentlige, og forsøker å nå inn [i det hinsidige]
-
språkets billedaspekt er blitt redusert til pynt eller dekorasjon, til noe sekundært og uegentlig i forhold til erkjennelsen
-
fremdeles skiller [Bjørneboe] mellom egentlig og uegentlig vitenskap(Tore Rem Født til frihet 313 2010)
UTTRYKK
uegentlig subjekt
grammatikk, foreldet
1.1
om ordbetydning, bruk av ord eller uttrykk
som ikke stemmer med, ikke dekker det egentlige (opprinnelige,
vanlige, anerkjente) innholdet
SITATER
-
[jeg] saa op til ham, ikke blot i ligefrem, men ogsaa i uegentlig betydning af ordet
-
[hertil kommer] at det, man har kaldet oversættelser, kun høist uegentligt kan benævnes saaledes| bare med tvilsom rett, med sterke forbehold
2
ikke autentisk
SITATER
-
skillet mellom det egentlige og det uegentlige svarer … gjerne til et skille mellom den enkelte og de andre
-
jeg mener ikke at mitt Sanne Jeg er mitt egentlige jeg, tvertimot, noe mer uegentlig enn mitt Sanne Jeg skal man leite lenge etter
-
det nåtidige livet hennes var et falskt og uegentlig blår