Det Norske Akademis Ordbok

udyktig

udyktig 
adjektiv
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av dyktig
BETYDNING OG BRUK
1 
ofte som sisteledd i sammensetninger
 ikke dyktig
; ufør
 | jf. arbeidsudyktig, kampudyktig
SITATER
  • han var da endnu ganske svak og udyktig til arbeide
     (Sigbjørn Obstfelder Breve til hans bror 258 Jens Thiis)
  • setter man dem i fengsel … gjør [man] dem enda mer udyktige til å ta opp livskampen på hederlig grunnlag
     (Jens Bjørneboe Til lykke med dagen 99 1965)
2 
ikke dyktig
; udugelig
; evneløs
SITATER
  • udyktige, meningsløse skudd
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1982 50 1982)
  • om de er øvde eller uøvde, dyktige eller udyktige, har betydning for sluttresultatet av den virksomhet [fabrikkeieren] driver
     (Dag Solstad Medaljens forside 91 1990)
  • han knoter med padden, får det ikke til, er så digitalt udyktig
     (Marte Spurkland Pappas runer 33 2019)