Det Norske Akademis Ordbok

udådsmann

udådsmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av dådsmann; jf. udåd
BETYDNING OG BRUK
litterært
 mann som begår udåd
; ugjerningsmann
SITATER
  • vi tør ei værste udaadsmand dødstraffe
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 453)
  • «Fikk du hin udaadsmand?» spurgte han. «Nei; men hans pil fikk jeg!» Dag Raudsøn tok sig til sin aksel
     (Jacob B. Bull Thordis Eikaberg 113 1925)
  • noe som kunne hjelpe oss til å ta udådsmannen
     (Kurt Aust Kongefrykt 192 2004)