Det Norske Akademis Ordbok

ugjerningsmann

ugjerningsmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 mann som begår (har begått) en ugjerning
; misdeder
; forbryter
; illgjerningsmann
SITATER
  • med andre ugerningsmænd
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 70)
  • her står grovest ugærnings-mand midt på et fred-lyst ting!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 48)
  • jeg ser ugjerningsmænd i hver krog
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/9 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • mordere og andre ugjerningsmenn som politiet i årenes løp har grepet
     (A-magasinet 21.12.1929/18)
  • man lærte folk moral ved å sette ugjerningsmenn i en gapestokk på torget
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)