Det Norske Akademis Ordbok

ubønnhørlig

ubønnhørlig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLubønnhørlig, ubønnhørlige
nøytrum
ubønnhørlig
flertall
ubønnhørlige
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ubønhø:´rli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bønnhøre; jf. prefikset u- og suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
som ikke lar seg formilde av bønner eller påvirke av barmhjertighets- eller rimelighetshensyn
; nådeløst streng
; ubøyelig
SITATER
  • jeg er ubønhørlig i den fordring, jeg nu agter at stille til dig
     (Henrik Ibsen En folkefiende 75 1882)
  • så købte De usikkre gældsfordringer; inddrev dem ubønhørligt
     (Henrik Ibsen De unges forbund 118 1874)
  • sandheds ord er mægtigt, ubønhørligt
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 102 1873)
  • han var blitt Statens ubønnhørlige skatteinndriver i denne provinsbyen
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 18 1992)
1.1 
sjelden
 uimotsigelig
SITAT
  • der han ligger utstrakt og ansiktsløs på benken … ser plastmassen [som hjernekirurgene har lagt over ansikt og hode] ubønnhørlig ut som en dødsmaske
     (Marte Spurkland Pappas runer 98 2019)
2 
som strengt, ufravikelig holder på, gjennomfører eller oppfyller et visst ideelt krav
; streng
EKSEMPEL
  • ubønnhørlig nøyaktighet
SITAT
  • en ubønhørlig upartisk kritik
     (Dagbladet 1892/96/2/3 Nils Kjær)
3 
om hendelsesforløp, utvikling e.l.
 som ikke lar seg stanse, avverge eller forandre
; uavvendelig
; uforanderlig
SITATER
  • uhelbredelig gal; ubønhørlig gal
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 59 1899)
  • når et plag først rigtig begynte at bli mig kært, så forsvant det. Ubønhørlig!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 19)
  • skjæbnen er ubønhørlig
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 446 1897)
  • den ubønhørlige sammenhæng af handlinger og følger
     (Morgenbladet Extranumer 1902/181 Nils Kjær)
  • tiden, den ubønhørlige, er os ikke god
     (Dagbladet 1931/75/3/4 Nils Collett Vogt)
  • katastrofen nærmer sig ubønhørligt, uafvendeligt
     (Henrik Ibsen Samlede verker VIII 369)
  • prammene, som ubønhørlig drev ned imot fossen
     (Johan Bojer Samlede verker I 260)
  • livets ubønnhørlige alvor
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 103 1948)
  • dyrene kjente tidevannets ubønnhørlige syklus
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
  • snart ville strømmen ta ham, den barmhjertige strømmen, presse ham ubønnhørlig under og føre hans ydmykede legeme ned til kysten
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
4 
absolutt nødvendig
SITAT