Det Norske Akademis Ordbok

ubrutt

ubrutt 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av bryte
BETYDNING OG BRUK
ikke brutt
 | jf. bryte et brev
SITATER
om mark
 ikke brutt opp og bearbeidet
; ikke lagt under plogen
SITAT
ikke avbrutt
; sammenhengende
EKSEMPEL
  • en ubrutt tradisjon
SITATER
  • sorte, ubrudte fjeldvægge
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 7 1903)
  • kirkegjængerne gled stilt forbi hende i ubrutt strøm
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 146 1915)
  • ubrutt slegtssammenhæng fra aartusen til aartusen
     (C.J. Hambro Taler 80 1931)
  • radene av tette fasader som løp ubrutt gate opp og gate ned
     (Thomas Thiis-Evensen Europas arkitekturhistorie 122 1995)
  • en ubrutt lenke av mødre og døtre, mødre og døtre, helt fra tidenes morgen
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
som er uten brist eller svikt
; hel og full
SITATER
språkvitenskap, om vokal
 ikke brutt
; som ikke viser brytning