Det Norske Akademis Ordbok

ubotelig

ubotelig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLubotelig
nøytrum
ubotelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ubo:´t(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bot; jf. prefikset u- og suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
som ikke lar seg bøte på, gjøre god igjen
; uopprettelig
; uovervinnelig
; håpløs
EKSEMPEL
  • gjøre ubotelig skade
SITATER
  • ubotelig er bruddet ditt [Guds folks], uhelbredelig er slaget
     (Jer 30,12)
  • fremkalde en usalig, en ubodelig forvirring
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 79 1886)
  • mener du, at ægteskabet har så ubodelig fordærvet mig?
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 139 1895)
  • almægtige, ubodelige tvil
     (Nils Kjær Essays 77 1895)
  • det ville være ubotelig synd om ikke disse behov ble tilfredsstilt
     (Arbeiderbladet 1948/197/5/2)
  • min skyld var ubotelig
     (Sissel Lange-Nielsen Laokoon 153 1987)
2 
dialektalt, som forsterkende gradsadverb
 overvettes
; veldig
SITATER
  • de voged ikke at tale mere end som smaat og sagte i hans nærvær, saa ubodelig rig var han
     (Knut Hamsun Rosa 15 1908)
  • [han var] så ubodelig rik, at han eiet etpar nye støvler for hver ukedag
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 44 1919)