Det Norske Akademis Ordbok

ublu

ublu 
adjektiv
BØYNINGublu eller ublutt, ublu
UTTALE[u:`blu]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form ublu; avledet med prefikset u- av dansk dialekt blu 'unnselig'; beslektet med dansk bly; se blyg
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 skamløs
; uforskammet
; frekk
SITATER
  • ublu påstande
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 145)
  • han har en slik ublu glede av å høre seg selv snakke, og selvglede er farlige greier, selvglede er å tro altfor godt om seg selv
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 203 1997)
2 
litterært
 skamløs
; uanstendig
; lettferdig
SITATER
  • ublu tale
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 345 1873)
  • hun [spaste] ublut, saa jomfruerne fandt at maatte se ned
     (Jonas Lie Dyre Rein 68 1896)
     | jf. spase
  • ligge og skreve som en ublu ungjente over sofaen
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 66 1999)
  • hvorfor skiftet hun så ublutt rett foran øynene på meg
     (Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
3 
om krav, pris e.l.
 urimelig (høy, stor)
SITATER
  • ublu fordringer
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 267 1873)
  • ublue priser
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 136 1877)
  • ublu fortjeneste
     (Dagbladet 1934/119/16/2)
  • ublu takstforhøielse
     (Tidens Tegn 1938/217/5/2)
  • for ublu medgift må hun kjøpe seg en mann
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet LBK 1997)
3.1 
om person
 skamløst urimelig (i krav, pris e.l.)
SITAT
  • arbeiderne blev rent ublue i sine forlangender
     (Hans Aanrud Fortællinger II 123 1923)