Det Norske Akademis Ordbok

spase

spase 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLspaset, spaset, spasing
preteritum
spaset
perfektum partisipp
spaset
verbalsubstantiv
spasing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spa:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk spaßen; jf. spas
BETYDNING OG BRUK
spøke
; fjase
; skjemte
SITATER
  • hvor kan De sidde og spase om sådant
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 13 1886)
  • [han hadde] spaset med jenter i lyse sommernætter
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 21 1919)
  • de spaset og lo
     (Hans E. Kinck Ungt folk 237 1924)
  • der kan de elske og skøye og spase, tomle og ture og svire og rase
     (Bokken Lassons jubileumsalbum 45 Vilhelm Dybwad 1947)
     | fra visen «Oppe på Ekeberg»
  • en snekker og nok en snekker satt på stillaset og spaset
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 106)