Det Norske Akademis Ordbok

overilelse

overilelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; overilelsen, overilelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
overilelsen
ubestemt form flertall
overilelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til overile, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å handle eller tale overilt, forhastet
; ubetenksomhet
SITATER
  • i sin overilelse hadde hun nedlatt sig til at svare dette naraktige menneske!
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 142 1923)
  • min anbefaling må være avlet i overilelse
     (Aftenposten Aften 28.07.1988/7 Finn-Erik Vinje)
2 
overilt handling eller uttalelse
SITAT