uanbringelig
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[uanbri´ŋ:(ə)li]
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av anbringelig
BETYDNING OG BRUK
1
som man ikke kan finne en naturlig plass eller stilling
for
; som ikke naturlig kan innpasses (i noe)
SITAT
-
det sære og uanbringelige individet(Samtiden 1951/366)
3
foreldet, om forsendelse, brev e.l.
som ikke kan avleveres (fordi adressaten ikke kan finnes)