Det Norske Akademis Ordbok

anbringelig

anbringelig 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLanbringelig
nøytrum
anbringelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anbri´ŋ:əli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av anbringe med suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
som kan anbringes
; lett å anbringe, plassere
; lett å sette opp, montere
SITAT
  • sikkerhetsapparater mod dampkjedelexplosion (let anbringelige) anbefales av Heyerdahl & co.
     (Aftenposten 14.03.1881/4)
økonomi, nå sjelden
 som kan anbringes, investeres
SITATER
  • penge og strax anbringelige værdier
     (Den Norske Rigstidende 12.03.1843/3)
  • aa kunne skaffe dem arbeide er igjen spørsmaal om levende og anbringelig kapital
     (Erling Winsnes Veien vi ikke gaar 13 1926)