Det Norske Akademis Ordbok

tåpelig

tåpelig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtåpelig
nøytrum
tåpelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tå:`p(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tåpe med suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
om person eller dyr
 som har lite forstand eller dømmekraft
; dum
; uvitende
; uintelligent
EKSEMPLER
  • han er tåpelig nok til å la seg narre
  • føle seg tåpelig
SITATER
  • harme slår dåren i hjel, og vrede dreper den tåpelige
     (Job 5,2; 2011: den godtroende)
  • for at være ydmyg smiler han venlig og taapelig til uveiret
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 49 1917)
  • jeg ser tåpelig ut i den røde tracksuiten
     (Linnéa Myhre Evig søndag (2013) 17)
om handling, situasjon e.l.
 dum
; fjollete
; idiotisk
EKSEMPLER
  • et tåpelig smil
  • en tåpelig avgjørelse
SITATER
  • kom ikke her med tåbelige udflugter
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 157 1879)
  • man fortalte hinanden de taabeligste ting, som ingen troede paa
     (Alexander L. Kielland Fortuna 248 1884)
  • en tåbelig politik
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kamp-liv II 35)
  • rejs dig! Det er så tåbeligt at ligge således
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 361)
  • et taapelig, overilet indfald
     (Sigrid Undset Vaaren 7 1914)