Det Norske Akademis Ordbok

tåpe

tåpe 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tåpen, tåper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tåpen
ubestemt form flertall
tåper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tå:`pə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til norrønt adjektiv tæpr 'var, varsom', jf. dialektalt tæpe (verb) 'røre lett'; muligens beslektet med tape, jf. dialektalt tåp (nøytrum), dansk tåbe, svensk tåp (nøytrum), tåpa (femininum) 'fjols, fe'
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 person med (sterkt) innskrenket dømmekraft
; dumrian
; tosk
; fjols
 | jf. dåre
SITATER
  • i valget kender man vismand fra tåben
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 166)
  • tåber og mere æn tåber: narre
     (Bjørnstjerne Bjørnson Brytnings-år I 245)
  • han var en af de skjørhodede godtroende taaber
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 65 1892)
  • [hun var] en uforstandig – en taape, som altid kom tilkort
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 174 1923)
  • [han kalte] sin maag en vott og en taape
     (Sigrid Undset Kransen 55 1920)
  • den blonde satan er igrunden en taape … Han gaar i fælden som en tapir, der lugter honning
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 118 1927)
  • nordmennene er noen tåper i utenrikspolitikk
     (Tidens Tegn 1938/235/4/1–3)
  • lidenskapen gjør ofte den klokeste mann til en tåpe
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)