Det Norske Akademis Ordbok

tyvlåne

tyvlåne 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTERtjuvlåne (skjult tjulåne)
ETYMOLOGI
første ledd tyv
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 låne uten tillatelse fra eieren
; lånta
SITATER
  • ung gutt hadde tyvlånt lastebil
     (Drammens Tidende 1956/120/1/5)
  • en 15 fots passbåt var tyvlånt
     (Drammens Tidende 1967/167/1/1)
  • han hadde tyvlånt en scooterkjelke
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 169 1997)
  • [eselet] som i Æsops fabler tjuvlånte et løveskinn og lurte både dyr og mennesker, inntil det i overmot ga seg til å skryte og dermed røpet seg
     (Tove Nilsen Kreta-døgn 211 2003)
     | jf. skryte
  • på langfingeren sitter en tjuvlånt ring fra mors spillende smykkeskrin
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
  • de satt i en nokså ny Studebaker han hadde tjuvlånt av en bekjent
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
  • man tjuvlånte ikke statens eiendom på den tida
     (Erlend Loe Giæver og Iunker 8 2022)