Det Norske Akademis Ordbok

tyte

Likt stavede oppslagsord
tyte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtøt, tytt, tyting
preteritum
tøt
perfektum partisipp
tytt
verbalsubstantiv
tyting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ty:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þjóta, trolig lydord; jf. tilsvarende svensk tjuta 'hyle'; trolig samme ord som tyte
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt, om vind, vær eller andre naturforhold
 lage ulende, tutende lyd
; suse
; bruse
 | jf. tute, sjoe
SITAT
  • [han] kjente trekken tyte gjennem huset
     (Magnhild Haalke Allis sønn 231 1935)
2 
om dyrelåter
2.1 
om fugl, dyr, insekt
 lage jevn og vedvarende durende lyd
; summe
; surre
; kakle
2.2 
om dyr
 ule
; raute
 | jf. tute
3 
dialektalt, om menneske
 prate, snakke i ett sett
; gnåle
; mase
EKSEMPEL
  • stadig tyte om noe
SITATER
  • de kalder hende Maren Tyt fordi hun tyter saa for alting, ser dere
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne II 29 1915)
  • ikke nytter det nu for eder at tyte eller tutre han Sverre fra kongedømmet
     (Alexander Bugge og Gustav Storm (oversettere) Sverres saga 106 1914)
  • jeg spør om det jeg trenger å vite, svarer jeg. Jeg tyter ikke i utide
     (Frank O. Anthun Vaya con Dios LBK 2003)