tut
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; tutet, tut 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tutet
ubestemt form flertall
tut
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu:t]
ETYMOLOGI
til tute
BETYDNING OG BRUK
2
tutende lyd (fra blåseinstrument, sirene, horn, fløyte
e.l.)
| jf. tute
EKSEMPEL
-
tutene fra tåkeluren
SITATER
-
horn efter horn med sprukne tut
-
illsinte tut fra bilene som måtte ut og forbi gærningen i trailer som hadde stoppet så brått