Det Norske Akademis Ordbok

granat

granat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; granaten, granater
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
granaten
ubestemt form flertall
granater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grana:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin granatus 'kornete', av granum 'korn', først betegnelse for granateplets frø, deretter for smykkestenen (pga. fargen) og så om prosjektilet, enten pga. prosjektilets likhet med fruktens form eller pga. ammunisjonens likhet med frøene
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 granatepletre
1.1 
granateple
2 
mineralogi
 silikat i en gruppe mineraler som krystalliserer kubisk
2.1 
gemmologi
 brun, rød eller grønn krystall av granat, brukt som smykkesten
EKSEMPEL
  • halskjede av granater
SITAT
  • overført
     
    [nellikens] fine purpurrøde dugregn af granater, ud sprængt paa perlens skjære hud
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 246)
3 
militærvesen
 opprinnelig betegnelse for sprengfylt kanonkule, nå særlig prosjektil med hulrom for sprengladning eller for et kjemisk kampmiddel, eller også uten slik fylling
 | jf. gassbombe, håndgranat, sprenggranat, pansergranat
SITAT
  • man blev ikke overdænget som nu med granater fra selve luften
     (Alexander L. Kielland Omkring Napoleon 13 1905)
UTTRYKK
kald granat
granat som ikke inneholder eksplosiver
  • kystvaktskipet KV «Tromsø» skulle avfyre en såkalt «kald» granat mot skipssiden til den russiske tråleren «Elektron» under jakten i Barentshavet
     (Aftenposten Aften 20.01.2006/9)